BREDESEN REAGERER På HOPP-BRåKET: – DETTE ER TRIST!

BJØRVIKA (Nettavisen): Det er 30 år siden Bredesen ble folkehelt foran over to millioner norske TV-seere og 40.000 tilskuere under OL på Lillehammer

Den gangen var det jubel – en stor kontrast til dagens situasjon i Hopp-Norge som preges av konflikt, tårer og krangel.

– Det er leit å se.

Bredesen møter Nettavisen i forbindelse med en helgetur til Oslo.

Han er ikke like tett på hoppmiljøet som tidligere, men følger situasjonen fra utsiden.

– Jeg sitter ikke helt på innsiden, men jeg sitter med en erfaring fra næringslivet. Er det støy i ledelsen, så blir det ofte støy nedover. Har man tenkt til å bli best i verden, så tåler man ikke det.

– Det er en liten idrett, en nisjeidrett. Der har man ikke rom for å ha så mye støy og konflikter, verken mot Skiforbundet eller mot team og rekruttering. Det er de ikke tjent med, forklarer Bredesen.

Les også: Stöckl bryter sammen i går: – Dette er en livskrise

– Lytt til utøverne

Nylig kom det ut at en samlet utøvergruppe har uttrykket misnøye med blant andre landslagssjef Alexander Stöckl.

Nettavisen har senere kunnet avsløre hva misnøyen bunner i, samt fortelle om splittelser i Hopp-Norge.

Bredesen mener man generelt gjør lurt i å lytte til utøverne.

– De voksne er vel til for å forvalte idrettsdrømmene og idrettskarrierene til ungdommen. Da må man selvfølgelig lytte til dem man skal forvalte idrettskarrieren til, sier 56-åringen.

At utøverrepresentant Johann André Forfang nå mottar hets for at utøverne har sagt fra, provoserer Bredesen.

– Dette er trist. Det er trist at noen som sier ifra skal bli hetset, sier den tidligere OL-vinneren og verdensmesteren.

Det er allerede bekreftet at sportssjef Clas Brede Bråthen gir seg etter sesongen. Nå spekuleres det i om Stöckl kan komme til å slå følge med sin sjef.

– Jeg har jobbet med rekruttering i mange år. Ledere kommer og ledere går, bedrifter går ikke på dunken av det, sier Bredesen.

Han er klar på at dagens hoppledelse kan se tilbake på suksessrike år, men er overbevist om at det vil fortsette å jobbes godt i Hopp-Norge.

– Det vil sikkert være noen som kan plukke opp hansken. Jeg er ikke bekymret i det hele tatt, forklarer Bredesen.

Les også: Tar grep etter hopp-bråket: – Belastningen er stor

30 år siden OL-gullet på Lillehammer

Dagens situasjon i Hopp-Norge engasjerer Bredesen, men det er egentlig OL-gullet på Lillehammer som er bakgrunnen for at 56-åringen setter av tid på en kjølig februardag til Nettavisen.

30 år har gått siden lekene, der Bredesen tok OL-sølv i stor bakke og OL-gull i normalbakken.

For veldig mange har det blitt en minne for livet, noe 56-åringen stadig får erfare.

– Det var liksom en begivenhet man ikke kunne gå glipp av, også selv om man ikke var interessert.

– Folk kommer og takker meg i dag. De sier ting som at «bestefaren min sto og jublet i sofaen. Det var så stort å se bestefaren min gjøre det», forklarer Bredesen.

56-åringen forteller at han setter pris på oppmerksomheten.

– På Idrettsgallaen i vinter så sto jeg i baren og kjøpte to glass vin. Da var det to pensjonister som serverte. Da sier han ene «Hei, Espen. Jeg var på Lillehammer. Det var så stort».

– Det er så gøy å høre. Folk tar det opp hele tiden. Det var stort for andre, og det var kjempestort for meg, sier OL-helten.

Les også: Granerud tar oppgjør med ufine meldinger

Enormt press

For Bredesen er imidlertid OL på Lillehammer ikke bare en historie om glede, men også en historie om å takle press.

Som regjerende verdensmester og hoppukevinner var det en klar forventning blant det norske folk at Oppsal-gutten skulle ta gull på hjemmebane.

– Jeg husker jeg så et avisutklipp der VG kastet terning tre uker før OL. Da sto det terningkast seks på meg. De forventet gull, venner forventet gull, familien forventet gull, støtteapparat forventet gull, journalister forventet gull. Alle forventet gull.

– Presset på meg var enormt, men samtidig var jeg i mitt livs form, sier Bredesen.

Han var også mentalt forberedt.

OL to år tidligere hadde vært en gedigen skuffelse med sisteplass for Espen.

Inn kom trener Trond Jøran Pedersen som profesjonaliserte det norske hopplandslaget.

– Det var derfor det snudde. Han kom inn med et teknikkbilde jeg fikk forståelse av, han hadde fokus på lagbygging og vi begynte med mental trening.

Det innebar utradisjonelle metoder som klatring i Trollveggen og fallskjermhopping.

– Det var ikke noe småtteri vi holdt på med. Tanken var at dersom noen av oss ledet under OL på Lillehammer, så ville man kanskje oppleve en type puls man vanligvis aldri opplever i hoppbakken. Dermed måtte vi ut av den arenaen for å kjenne på det stresset og hvordan man takler det stressnivået, forklarer Bredesen.

I tillegg forsøkte Bredesen å skaffe seg en fordel ved enhver anledning i hverdagen.

– Jeg innbiller meg at jeg var best på det. Jeg dro på kino sammen med venner og kjøpte meg sukkerfrie pastiller, for konkurrentene hadde kjøpt godteri. «Da vinner jeg her og», tenkte jeg.

Slik tenkte han også på trening.

– Hvis de løp fem stigningsløp i en motbakke, så løp jeg seks. «Da vinner jeg her og».

Les også: Weissflog viste Norge fingeren: – To grunner til at jeg gjorde det

Fra sølv til gull

Men til tross for gode forberedelser skulle det ikke lykkes helt for Bredesen i det første forsøket på Lillehammer.

I storbakken ledet nordmannen solid etter et kjempehopp, men måtte til slutt se seg slått av tyskeren Jens Weissflog etter en skuffende andreomgang.

Flere pekte på dårlige forhold, men Bredesen tror også en småskade og andre faktorer gjorde at han kom ut av den vanlige rytmen.

Mange ble skuffet, men Bredesen var likevel fornøyd med sølv.

– Jeg hadde ikke skjønt hvor nedtur det var egentlig, humrer Bredesen.

Sett i ettertid er han glad han fikk muligheten til å slå tilbake i normalbakken.

– Hadde jeg stått igjen med en sølvmedalje, i hvert fall når jeg ser kontrastene etter å ha vunnet en gullmedalje, hadde det vært en enorm nedtur, sier 56-åringen.

Les også: Lindvik misset pallen i Lahti

I normalbakken gikk imidlertid alt så mye bedre.

100,5 meter og tre ganger 20 i stil i førsteomgangen, ble toppet med bakkerekord og 104 meter i andrehoppet.

Bredesen forklarer at han aldri har vært mer fokusert.

– Det var alt eller ingenting, sier 56-åringen.

Til rennet hadde han også bestemt seg for å bytte glass i hopp-brillene sine. Fra å ha nymotens speilglass, møtte han nå opp med klart brilleglass.

Det med en tydelig hensikt.

– Folk skulle få se øynene mine og hvor fokusert jeg var.

– Hvis du ser hoppet igjen nå, så ser du at jeg er ganske tydelig i blikket og vet hva jeg skal gjøre, forteller Bredesen.

Les også: Ble OLs svarteper

Konflikten med Weissflog

Seieren i normalbakken ble også en revansj mot tyske Jens Weissflog som endte på 4. plass.

Publikum i Lysgårdsbakken hadde tidligere på dagen valgt å bue på tyskeren. Weissflog valgte å svare med langfingeren.

Folks misnøye med Weissflog oppsto som følge av en hendelse i lagkonkurransen tidligere i OL.

Tyskeren hadde der gratulert japanske Masahiko Harada med seieren, før det siste avgjørende hoppet. Japan ledet da med god margin, men Harada landet på kulen i sitt hopp. Dermed gikk seieren til Tyskland.

Bredesen fikk med seg hendelsen mellom Weissflog og Harada.

– Det er ikke sikkert det var noe baktanke med det, men det ble i hvert fall feil. Jeg synes det var drittdårlig. Det var feil timing, feil sted og feil måte, sier Bredesen.

Det ga han oss uttrykk for overfor Weissflog.

– Jeg likte det ikke og da sa jeg fra til ham.

Pressen skulle etter hvert få nyss i saken og det resulterte i store overskrifter og negativ omtale for Weissflog.

Bredesen tror det kan ha bidratt til at tyskeren ikke lykkes helt i normalbakken.

– Han var en fantastisk skihopper, både i klassisk og V-stil. Han var til de grader en meritert hopper, men akkurat det der taklet han ikke helt. Det er mulig det var urettferdig overfor ham, men det ble ikke noe bedre med måten han håndterte det på.

Les også: Kona til Dæhlie reddet OL-sølvet til Marit

Møtte Weissflog igjen – tok selfie

Forholdet mellom Bredesen og Weissflog var ofte et tema i media på 90-tallet, men realiteten var at de to stjernene egentlig ikke kjente hverandre så godt.

– Vi hadde ikke noe forhold. Jeg tenkte aldri noe særlig på det, men det var media som prøvde å lage noe på det.

Etter karrieren ble imidlertid Bredesen bedre kjent med Weissflog da de begge jobbet som ekspertkommentatorer.

– Da var det både hyggelig og høflig, forklarer Bredesen.

Hyggelig var det også da de to møttes for bare noen år siden på toppen av Lysgårdsbakken.

– Da skulle tysk TV lage en reportasje om ham. Da lo vi og tøyset om hvor høye skuldre vi hadde da vi var aktive, forteller Bredesen.

Møtet ble også foreviget med en «selfie», der også sølvvinner Lasse Ottesen stilte opp.

– Vi sa at vi «måtte ta en selfie», forteller Bredesen mens han viser bildet fram til Nettavisen.

Les også: USA-helten fikk beskjed om Norge: – Trist at det har blitt slik

Livet i dag

Duellen med Weissflog og de mange opp- og nedturene i idrettskarrieren har Bredesen tatt med seg videre i livet.

Både privat og i jobbsammenheng.

– Jeg har lært mye om mental helse og hvordan hodet fungerer under stress. Jeg har lært om det både i praksis og i teori. Det er sånt man kan bruke opp mot næringslivet og jobb også.

I dag er Bredesen daglig leder i avfallsselskapet Retura på Levanger. Det trives han med.

Samtidig prøver han å følge opp sine tre barn sammen med kona Vibeke.

Ingen av barna ble skihoppere, men Bredesens erfaring kommer godt med når han forsøker å hjelpe datterens håndball-lag.

– Jeg er litt mentaltrener på jenter-15 på Melhus. Vi snakker litt om holdninger og hvordan man skal håndtere motgang. Vi prøver å nøste litt opp i det.

– Det må være fint for tenåringer i hverdagen også?

– Absolutt. Det handler ikke nødvendigvis om håndballkampen, men hvordan vi er mot hverandre, sier Bredesen.