FREMSTåR SOM «GAME OVER»

Fremstår som «game over»

Mye tyder på at Datatilsynet i praksis parkerer diskusjonen om storstilt strømming av breddeidrett for mindreårige.

Publisert: 06.06.23 kl. 21:38

Norsk idrett trykket i vinter på pauseknappen for filming av utøvere under 18 år, etter at det ble avslørt flere uheldige sider ved planene om å rulle ut kameraer over hele landet. 

Siden den gang har et spørsmål vært om det kan finnes en vei tilbake for breddestrømming av umyndige utøvere i stort monn.

Nå er vi omsider hakket klokere, etter at Datatilsynet har kommet med en detaljert veileder om strømming av idrettsarrangementer for barn.

Den er pedagogisk, forklarende og trekker opp fornuftige linjer for hva som er innenfor og hva som er utenfor.

Her står det helt sentralt at lagidrett med barn og unge utenfor toppidretten som hovedregel ikke kan filmes lovlig.

Det er vanskelig å lese tilsynet annerledes enn at veilederen i realiteten slår bena under kongstanken ved MyGame-prosjektet som flere særforbund gikk inn for, som handlet om å utplassere store mengder «robotkameraer» til bruk i bredden.

Personvern veier ekstra tungt når det dreier seg om kombinasjonen barn og bredde. Mindreårige er en sårbar gruppe med et særskilt vern, og Datatilsynet forteller at de er blitt kontaktet av mange bekymrede foreldre.

Alle med interesse for temaet bør nå lese denne veilederen, som inneholder en rekke konkrete eksempler på hvor de juridiske grensene går.

Det er ikke slik at mindreårige som driver idrett aldri kan filmes, og fortsatt vil det finnes gråsoner og spørsmål som bør utredes nærmere.

Et vesentlig skille går ut på hvilket nivå idretten utøves på, og behovet for vern er størst i yngre alder. Innen «toppidrett med allmenn interesse» kan det være greit å strømme.

Den grenseoppgangen gir mening. Det er noe annet å filme finalespillet i en nasjonal turnering for 16-17-åringer enn å strømme en lokal seriekamp der det sosiale står i høysetet.

Redaktørstyrte medier som er underlagt medieansvarsloven - «og som strømmer eller publiserer opptak av idrettsarrangementer for barn utelukkende som en del av sitt journalistiske innhold» - vil langt på vei være unntatt. Her gjelder de presseetiske reglene.

Det vil garantert bli mange diskusjoner om grenseganger fremover, men det store bildet bør forhåpentligvis være ganske greit å forholde seg til.

Det er også forskjell på å filme egne barn til privat bruk og på å spre det i andre fora, mens individuelle idretter gjør det lettere å innhente samtykke.

Når det skal avgjøres om det er grunnlag for grønt lys, er det to forhold Datatilsynet tar for seg.

Det ene handler om samtykke. Her er tilsynet bekymret for gruppepress og hvor frivillig et samtykke egentlig er, og avviser langt på vei dette som grunnlag for strømming.

Det andre mulige grunnlaget kalles «berettiget interesse». Det går ut på å veie nødvendigheten av strømming opp mot hensyn til de som filmes.

Her drøftes mange av momentene som har vært fremme i debatten, som publikums interesse, økonomiske interesser, økt engasjement, rekruttering og kampen mot uorganisert strømming.

Etter all sannsynlighet er det på dette feltet MyGame vil argumentere med at deres opplegg faktisk holder vann. Men slik saken står akkurat nå, er det vanskelig å se hvordan det skal kunne nå frem.

Når det gjelder avveiningen rundt «berettiget interesse», konkluderer Datatilsynet på generelt grunnlag med at «inngrepet i personvernet ofte ikke vil stå i forhold til interessen i å strømme et idrettsarrangement for barn (altså utenfor toppidretten)».

To eksempler oppsummer langt på vei kjernen i spørsmålet:

Innen måneden er omme kan aktører komme med innspill til tilsynet. Dessuten jobber et utvalg i idretten med spørsmålet. Det vil sikkert bli spennende diskusjoner fremover om veien videre i detalj.

Etter å ha lest hele veilederen til Datatilsynet, er det etterlatte inntrykket at gjerdestolpene står et annet sted enn det opprinnelige MyGame-opplegget gikk ut på. Det er derfor vrient å se et mulighetsrom for kameraer overalt i bredden.

Selv om ulike argumenter trekker i forskjellige retninger, er det summa summarum positivt for norsk idrett. Det er en grunn til at mindreårige skal ha et særlig personvern.

PS. Selskapet Blommenholm Industrier er medeier i både Joymo og Schibsted, som eier aviser som VG, Aftenposten og Stavanger Aftenblad. Joymo tilbyr i likhet med MyGame strømmetjenester for breddeidretten.

Publisert: 06.06.23 kl. 21:38

2023-06-06T19:45:44Z dg43tfdfdgfd