VåLERENGA BøR AKSEPTERE JOACIM JONSSONS OPPSIGELSE

Lyn – Vålerenga 1–1

DET ER MANGE uskrevne regler i fotballen, og en av dem handler om alltid å beskytte egne spillere, uansett dumskap i kampens hete. Enhver oppvask skal foregå i garderoben. Uten unntak.

Da Vålerengas sportssjef Joacim Jonsson (49) skjelte ut Mees Rijks (21) på TV etter at den unge og uerfarne VIF-spissen pådro seg et meningsløst rødt kort, brøt han derfor en av fotballens grunnlover.

I faget fotballeledelse kvalifiserer også det til rødt kort.

Ingen klubb med respekt for garderobens hellige ugjennomtrengelighet kan ha en sportssjef som faller egne spillere i ryggen.

Derfor bør Vålerenga kvitte seg med Joacim Jonsson.

Les også: Slaktet egen spiller etter hodeløs utvisning

SPORTSSJEFENS PAUSEOPPTREDEN PÅ TV2 var en skam for faget og den største norske fotballkampen i Norge i 2024. Alt annet var en fest. Det første forteller hvorfor Oslos selverklærte stolthet trenger en storrengjøring før de går videre. Det siste om hvor mye disse kampene mellom Lyn og Vålerenga – mellom vest og øst – er savnet.

Det første Oslo-derbyet 2024 er større enn den siste cupfinalen, og større enn de fleste landskamper med verdensstjerner som Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland.

Det eneste ordet for en utsolgt OBOS-kamp på Ullevaal stadion, er makeløst

Les flere kommentarer fra MortenP

NORSK TOPPFOTBALL TRENGER Lyn og Vålerenga så gode som mulig, og aller helst i Eliteserien. Det er de ikke per dato, og det er veldig trist.

Du kan si mye godt om mange rivaliserende «derbyer» i norsk fotball, men ingenting kan måle seg med dette.

Lillestrøm-Vålerenga og Fredrikstad-Sarpsborg, og omvendt, er egentlig det nærmeste du kommer.

Les også: Alt er blitt dårligere på Joacim Jonssons vakt

MOLDE MOT «NABOENE» i Aalesund, Kristiansund og Trondheim vil alltid ha sin egen sjarm, men er likevel ikke i nærheten.

Akkurat som de såkalte derbyene nord for polarsirkelen har sine geografiske utfordringer – kamper som per oppmålte kilometer i realiteten gjør Rosenborg-Vålerenga til et lokalderby.

Les også: MortenP

Og så har du Brann og Viking, kamper som under samme geografiske paraply gjør HamKam-Sarpsborg til en nabokrangel.

Så igjen, ingenting er i nærheten av det vi opplevde da Lyn og Vålerenga gjenoppsto i all sin vidunderlige prakt.

NÅR SUPPORTERE FRA to konkurrerende klubber ikke får lov til å gå av på samme T-banestasjon, da er det alvor. Da er det ikke vår i lufta. Da er det «hat».

Godt hat vel å merke, også kalt fanatisk rivaliserende patriotisme.

I realiteten alt det fotballen er tuftet på, en kjærlighet uten grenser.

Der vi hater alle, og alle hater oss – uforbeholdent.

Hadde fotballen hatt sin egen bibel, ville det vært første bud.

Les også: Norges desidert dårligste hjemmelag

VÅLERENGA MÅ TILBAKE til Eliteserien så fort som mulig. Selv om starten har vært skuffende målt ut fra forventninger og ambisjoner, finnes det mange gode argumenter for at så vil skje på første forsøk.

Laget fra Oslo øst er bedre enn all motgangen de har møtt de fire første kampene.

Hva Lyn angår er det viktig at klubben evner å stabilisere seg på nivå to, slik at det siste steget kan bli et definert mål når overgangen fra breddeklubb til toppklubb forhåpentligvis får satt seg.

Det siste de må gjøre på Kringsjå er å tro på en type nye snille onkler de har mange av, også kalt julenisser.

Lyn var en gang den eneste klubben i Norge som skrøt av at de klarte å stille femti mann i smoking i løpet av et kvarter.

Skal opprykksekspert og trener Jan Halvor Halvorsen klare å ta dem det siste steget, er striskjorte og havrelefse den eneste kursen å styre etter.

Les også: Norges desidert dårligste hjemmelag

Les også: Djevelen finnes i forsvarsspillet